Hvis du

befinner deg innefor en raduis omkrets av en tv, slå på nrk2. Jeg har aldri utrykket et så stort LOL i mitt liv. Fra klokken 10.00 - 17.45 i dag viser de togturen fra Bergen til Oslo. Sånn hele saken, vi snakker 7 timer med sammenhengende togskinne-natur. Jaja, hvorfor ikke? Hvem sier at det ikke er noe på tv for tiden?
Selvfølgelig akompangert av passende musikk, siden de forøvrig befinner seg på Voss, spiller de den sjarmerende dansemusikk-sangen
"Svigermor på Voss". Bedre kan det DEFINITIVT ikke bli.

I dag var i går i morgen

I dag våknet jeg av at jeg drømte at Kristin og jeg snublet i en trapp også sa hun at hun skulle gifte seg med Edvard i klassen min. Da ble jeg så forskrekket at jeg knuste sengebords-lampen min. Nei, nå løy jeg, for jeg har ikke sengebord,eller noen lampe på det, for den saks skyld(er det noen som har det??) Det jeg derimot knuste var pæren på den fine rosa lampen min som henger rett under Led-Zepp plakaten min. Da ble jeg selvfølgelig så rasende at jeg rev ned plakaten. Enkelt og greit.

For å oppsumere gårsdagen har jeg valgt å bruke et veldig fint verb. Å spise. Jeg rullet meg hjem fra Karens eventyrhus. Nei, der løy jeg igjen. Mamma var så bekymret for at Karen bodde ved siden av gatekjøkkenet overfor CC-vest hvor det jobber mennesker som ikke snakker NORSK at hun bestemte seg for å hente meg.
Uansett var det en koslig aften med mine gamle Øraker-chicks, og jeg hadde til og med skrevet ET KORT til Karen. Jeg skriver aldri kort, kanskje fordi når jeg får kort selv så har jeg ingen steder å ha dem, også tenker jeg "æsj, jeg bare kaster det" med da får jeg så dårlig samvittighet at jeg må ta vare på det likevel, også tar det opp masse unødig plass og alle blir sinte på meg. DESSUTEN redder det jo ikke akkurat regnskogen. Jeg unner ingen den sjebnen. Eller tydeligvis JO, men Karen er 2 vanskelige ord som jeg ikke er: Organisert og fornuftig(hun kan jo sende det inn til resirkulering eller noe)

Når Kristin kommer hjem fra hundefest i Lillestrøm skal jeg straks på sammenkomst hos henne. Eller først må jeg la mamma kristisere engelsk-essayet mitt etter at jeg tross alt bare fikk 5er på det(no mercy) og en ting til, som jeg ikke må glemme!
Jeg hater at jeg er velsignet med jeg-kan-gjøre-alt-du-ber-meg-om-syndromet. Da TEEN-læreren min spurte om noen hadde et 2 meter bredt svart laken hjemme, satte jeg meg først på hånden min, men siden jeg tross alt har Nada sjokolada vilestyrke føk den opp etter 2 sekunder. Så nå skal jeg sitte hjemme og finne ut av symaskinen(siden jeg itillegg løy på meg at jeg var utrolig flink til å sy) og sy dette svarte-lakenet sammen med et hvitt slik at vi kan skape en illusjon om at det snør under juleforestillingen. Herregud hvorfor lever jeg.

Den kvelden

På torsdagen skjedde det noe SYKT, sånn at jeg fikk frysninger og begynte å tvile på min egen eksistens. (Dette var på linje med han mannen som visste når jeg hadde bursdag ved å se på tennene mine) Jeg sto og trippet på bussholdeplassen i mitt nye fine ballong-skjørt, på vei til Rekvisitakost&mask vors PÅ BLINDERN(av ALLE steder!?) Igjen var jeg blitt forskynt med dette problemet at det selvfølgelig bare går t-bane til Blindern, så jeg brukte hele torsdag-ettermiddag på å loke meg frem på trafikanten(in my heart) Uansett så etter at jeg hadde stått der i ca. 2 minutter kom det en annen veldig lav jente på min alder trippende, og hun spurte om 42-bussen gikk til Blindern(Da lo jeg forhøvrig veldig høyt). Jeg forklarte henne at nei, da må du ta tbanen, eller være med på mitt busshelvete. Hun så litt rart på meg før hun plutselig kastet seg om halsen min og skrek av sine lungers kraft: "AINA!!!!! Så lenge siden jeg har sett deg, hvordan går det med deg!? Er du og Øyvind fortsatt sammen, og jeg hørte om det med aborten.." og i det hele tatt. Jeg syntes egentlig dette var riktig festlig å jeg bestemte meg for å ikke si noe til hun fant ut at det faktisk ikke var Aina. Det skjedde ikke.
Hun sto og pratet og pratet og jeg tenkte at hun trolig var ganske gal. Tilslutt følte jeg at jeg måtte si noe, "Eh, jeg heter Emilie." Så rakk jeg frem hånden min og smilte dumt. Hun så ut som om hun hadde falt ned fra månen. "Nei, du heter Aina." "Nei, jeg tror ikke det altså, og med tror så mener jeg er." Men jeg burde ha skjønt at det var en tapt kamp, hun ville ikke gi seg. Jeg var Aina.
Jaja. Enda pinligere ble det forhøvrig da jeg fant ut at vi skulle samme sted! Da kastet jeg meg på første buss og endte opp på helt feil sted hvor jeg derpå ringte til min venninne Nina, og sa "Vi drar til Jacob i stedet" Så ble det ikke noe rekvistiakost&mask - vors på meg den kvelden.

åhåi

Nå var det lenge siden ja, men det er fordi jeg har vært supersuper opptatt. Dramatentamen de fire siste dagene :D Supergøy, men selvfølgelig dødelig-stressende. Gruppen min og jeg hadde da altså fire dager på oss til å komme opp med en forestilling på ti minutter og det gikk kjempe bra ;)Endte opp med karakteren 5+ så da var jeg rimelig stolt, selvom jeg syntes relativt synd på gruppen min. Dagen før premieren var vi helt utslitt, eller det vil si alle var utslitt borsett fra meg som hadde en utrolig merkelig innebygd energi. "Er det greit at vi går hjem nå Emilie?" hoho, litt sjefe-tendenser har jeg nok :p

På fredag var jeg på Egon med mine fargerike klassekamerater. Egentlig skulle vi på Fridays, men det var det ingen som fortalte meg, så selvfølgelig sto jeg og kranglet med bord-kvinnen på fridays i ti minutter om at "JO, det skal være 20 ungdommer her et sted, jeg sverger." jaja, de trodde nok at jeg var gal.

Lørdag dro jeg til byen med Ginus etterfulgt av en veldig artig Øraker-sammenkomst hos Vo. Uææ, jeg savner dere vest-kanten menneskene mine, som ALDRI sier "Dems" eller enda verre "Våres" jesus christ.. Jeg er i full gang med gramatikkurs i klassen min. Aversjonsterapi er det eneste som funker.

Og denne fantastiske regtunge morgenen var jeg på lagersalg for Ti Mo med Nora. Vi sto seriøst i kø i to timer, men det var absolutt verdt det. Fikk rasket med meg et fanatstisk nydelig skjørt. Og klesskapet mitt kan for alvor ikke lukkes.

OG JA: Den store gleden i livet mitt denne uken :D NEW MOON FIKK 2er :D;D Yes, da kjente jeg at hjertet mitt hoppet over et par hakk. Endelig er det NOEN som har skjønt det!


Peace out liksom

KJæææærligheeet,,,

Jeg må innrømme at jeg syntes at fenomenet "klær" er en litt sånn smålig sak å blogge om, men akkurat nå kan jeg visst ikke hjelpe for det likevel, bare se på denne herligheten:
aaaaaah, fikk stipend i går! Det vil si at det var avspark for min og Eivors måndelige(ukentlige??) shoppingtur. Siden det regnet katter og hunder dro vi ikke lenger enn CC-vest, og det var enda godt, for der er det ikke like mange butikker jeg kan utnytte goden ved å være eneforsørget stipend-barn i. Jeg har funnet ut at ca 90% av stipend-pengene mine går til klær.. jaja, neste måned skal jeg bygge ut klesskapet mitt.

OGSÅ, hvis jeg ikke har sagt det før: Denne damen her!



LES bloggen hennes, hun er fantastisk! Akk, hadde bare hele verden tenkt som henne.

This is not it

For første gang siden februar har jeg to timer på meg til å ikke gjøre noen ting. Og det plager meg kraftig. Hva i alle dager skal jeg gjøre? SÅ tenkte jeg, nå kan jeg jo ta den joggeturen som jeg alltid sier at jeg skal ta, men som jeg aldri tar, men SÅ tenkte jeg nei. Da tenkte jeg at jeg skulle male litt så nå maler jeg en ekstremt abstrakt greie med mammas 70talls vannfarger :)
Så tenkte jeg at jeg faktisk skulle GÅ til Colousseum for å se this is it med Gina :) En smule skeptisk, tatt i betraktning at filmen har fått noe så sjarmerende å skilte med som en 1'er, men så har den også fått en 6'er et eller annet annet sted. Så jeg regner med at man må være sånn hardnacka MJ-fan for å elske dette.

På skolen i dag fikk vi se 2. klasse dramas forestilling, de har satt opp en gammel gresk forestilling som heter Lysistrata. Jeg lo så jeg gråt :) Poenget er i alle fall at når alle mennene går til krig, blir kvinnene så ulykkelige at de skjønner at de må gjøre noe for å stanse krigen. Det aller mest naturlige er jo såklart totalt sexnekt :) ååå jeg LO!

Nå sier mamma at jeg brenner kotelettene, noe som godt kan hende siden de er på kjøkkenet og jeg er på badet :) Bon voyage

Tik tok..

Jeg hadde aldri trodd at det skulle skje igjen, men skummelt nok har det blitt mer og mer behov for at jeg skal begynne å ta(skrekk og gru)t-bane etter at jeg begynte på nissen. Men denne gangen var det faktisk et litt hyggeligere formål enn å sanke bunnrester på Sognsvann. Jeg ble invitert hjem til Nina, sammen med Helene og Nora, for å feire bursdagen til Nora :) Og alt var sorgenfritt til jeg fant ut at Nina bor jo på GODLIA. Så begynte kjøret, etter hundre timer på trafikanten og intervju av de fleste oppegående mennesker på skolen kom vi fram til følgende: 13-trikken til Solli, 21 bussen til Helsfyr,76 bussen til Hellerud og en tjueminutters joggetur. Dette tilsammen tar rundt en og en halv time(itillegg var det midt i rushen) så litt interessant ble det. Itillegg møtte jeg en fyr på 76bussen som jobbet med folk med fobier. Han gav meg masse brojsyrer og sånn, ikke spør hvordan vi kom inn på tema.
Uansett var det virkelig verdt det, for Ninas hus var nydelig og jeg var jo omgitt av fantastiske jenter. Vi spiste så god mat, á la Helene og Nina, og pratet om alt mulig. Heldigvis fikk jeg sove over hos Nina, selvom vi ikke la oss før halv fire (da følte jeg meg litt rebelsk)
På lørdag var jeg i den ekte bursdagen til Nora, nok en gang slår menneskene rundt meg til med utrolig god mat, og det beste med Noras mat er at det er sunt. Selvom jeg ikke trodde helt på den, noe som er så godt kan ikke være sunt.

Livet ruller, kjærligheten brenner(enkelte steder) og det snør

The power of paraply

Siden det har regnet to dager på rad, og jeg ikke har hatt paraply noen av dagene, tenkte jeg at i dag var dagen! Så da jeg la meg i går bestemte jeg meg for å ta med meg paraply no matter what! Da jeg våknet i dag tidlig regnet det selvfølgelig ikke
(til min store skuffelse) men man har da prinsipper så paraplyen skulle med!
Da vi i naturfagstimen ble delt i to og min gruppe pent fikk beskjed om å "gjøre noe annet" skjønte jeg at tiden var kommet. At det liksom skal være ulykke å gå med paraply inne er det dummeste jeg har hørt! Litt upraktisk kanskje, tatt i betraktning alle de høye menneskene og smale dørene som finnes på Nissen. Hele klassen syntes selvfølgelig at jeg var megateit, men den som ler sist ler best.. Da vi travet ut av naturfagstimen på vei til teater-ensemble begynte det nemlig Å SNØ. True story.
Og da var det mange som ville stå under paraplyen min! Yiha.

Og ja, glemte det nesten: GINA ROSS ERIKSEN ER KUUUUUUUUUUUUUUUUUUL<3<3<3<3<3<3<3<3:D:D:D:D!!!

If I didn't know better

Det første jeg skjønte da jeg endelig kom hjem i dag er at jeg aaaldri skal prøve å sove på et gulv igjen. Jeg og Molly har bodd hos Ibsen denne helgen for å fikse til Halloween, ågud maken til styr, etter at vi hadde dratt ut bomull til spindelvev i seks timer og festet det til tak og vegger med teip kolapset vi foran tven og så på Disney helt til gjestene kom. Da ble det selvfølgelig masse styr og ingenting var klart og det hjalp ikke noe særlig at jeg måtte navigere gjennom alle de millard rommene med en vegg av fjær på ryggen. Men det er det fine med dramaelever, bare du setter dem i gang først så klarer de ganske mye fantstisk. De første som kom måtte poppe popcorn og krølle hår og tørke opp bruskatastrofen i gangen. Etter hvert gikk det litt bedre og Ibsen sluttet å gå rundt med hendene åpne klar til å ta i mot en uverdelig antikvitet. Seksti mennesker på en etasje er ikke småtteri, jeg lurer på hvordan de under oss taklet det. Uansett oppsto det ingen ytre kriser og den falske sangen og de ville dansetrinnene burde tyde på at folk koste seg. Egentlig sluttet det halv tolv, men de siste dro ikke før halv to, så noe må vi i alle fall ha gjort riktig :) Slenger inn et bilde av meg og Ibsen også forresten, er hun ikke søt? :)