I dag satt jeg i stuen min, i den røde sofaen og gråt. Jeg bare gråt og gråt av noe jeg så på tv. Hvordan er det mulig? Er hele verden sånn eller er det bare meg?
Jeg tenkte at jeg skulle unne meg å se på litt tv, siden a) det er nada sjokolada lekser og b) jeg ser aldri på tv. Nå skjønner jeg hvorfor! Ingen har advart meg om hvor utrolig farlig det er!
Jeg bare satte meg ned for å se på et eller annet random program på tv 3, og jeg tenkte herregud jeg skal aldri se på tv igjen, da jeg oppdaget at det var den vanlige greia: Gutt og jente møtes i bar blablabla and so on.. Men av en eller annen grunn fortsatte jeg å se på det, og jo mer jeg så jo rarere syntes jeg det var, det var noe som ikke stemte. Hun ble med han hjem og de satt og pratet og alt det der, og de bare snakket om mer og mer absurde ting, og etter hvert ble omrisset av denne jenta mer og mer utydelig, også spør hun; "Hvor har du gjort av gifteringen?" og han svarer "Jeg vet ikke, det var du som forlot meg." også plutselig er det flashback og han sitter ved kisten hennes og setter gifteringen sin på hennes finger.
Jeg gråt så sminken rant ned på stofftrekket og mamma tvang meg til å fjerne det med møbelrens etterpå. Og dette var en helt random tvserie eller film eller hva som helst, jeg vet ikke en gang hva den heter, og dette er jo ikke ekte en gang, men likevel hulket jeg som om dette skjedde med MEG, akkurat NÅ! Tv er seriøst hi-tech...
tirsdag 27. oktober 2009
søndag 25. oktober 2009
It's all about the WOMEN
I dag var jeg på sykebesøk! Hos min venninne Eivor, og vi bestemte oss for å se "The Women" Nå skal jeg fortelle dere noe, det er en sabla god grunn til at den filmen heter "The Women" det er søren meg ikke en eneste mann i den! Ingen steder, ikke i bakgrunnen engang! Dette skulle man i utgangspunktet tro var en festlig og genial idé, og noe min indre feminist selvfølgelig falt pladask for ved første øyenkast, men NEEEI! Denne filmen som i følge hollywood.com skulle "toppe sex og singelliv på alle tenkelige måter" funket ikke i det hele tatt. Jeg hater å innrømme det, men det gikk bare ikke. Det endte meg at jeg og Eivor nistirret etter en mann hver gang anledningen bød seg, men de forbanna nøyaktige filmskaperne hadde selfølgelig ikke gjort en feil. Vi følte rett og slett ingen sympati med hovedpersonenes tragiske kjærlighetshistorier fordi vi aldri fikk møte mennene deres! De snakket om dem, jaaada, i bøttevis, men aldri med dem! Så myten er herved busted, verden hadde ikke vært et bedre sted uten menn.. og jeg vil ikke ha noen "HA" kommentarer på dette innlegget.
Poker face ..?
Da jeg fikk vite at tema for neste revyfest var superhelt, fikk jeg med en gang alle symptomene; panikk, hetetokter, spader, angst, apoplektisk anfall and so on.. Til å være dramaelev er jeg ekstremt lite kreativ og nytenkende, så etter å ha vridd hodet mitt i flere dager fant jeg tilslutt den ultimate løsningen. Believe it or not(helst not) så fant jeg en "tutorial on lady Gaga's lightning bolt" på youtube, og da var jeg solgt. Jeg gravde fram mammas klissete 80talls sminke og teipet meg i hele ansiktet for derreter å sminke meg oppå. Også fiks ferdig meg på revyfesten! Da jeg i tillegg fant en duk jeg kunne bruke som kappe følte jeg meg litt bedre.
torsdag 22. oktober 2009
Bite me.
I dag hadde jeg en veldig turbulent tur til butikken. Siden mamma er sykemeldt, så syntes hun det var gøy og bruke samvittighetskortet og sende meg til butikken etter skolen. Da jeg satt på trikken på vei til butikken gikk strømmen sånn 3 ganger og en gal dame fra irland helte juice på vesken min( den eneste grunnen til at jeg tror hun var fra irland var at hun hadde en caps hvor det sto " I heart red heads" )
Etter at jeg hadde skreket til henne og kastet et overmodent eple på henne bestemte jeg meg for å skru på mobilen, bare for å være litt kul. Det hjalp veldig på humøret da jeg fant ut at jeg hadde hele 4 uleste meldinger! Så mange venner jeg har! Tenkte jeg fornøyd, mens jeg ventet de ti minuttene det tar før inboksen åpner seg(den sjarmerende mobilen min er fra 1999, yes!) men da jeg endelig kom inn på inboksen kom jeg på at de eneste som sender meg meldinger er Mamma og Elkjøp, og ganske riktig, 2 fra mamma og en fra Elkjøp(mamma ba meg forhøvig om å kjøpe dopapir, og i den andre meldingen ba hun meg om å kjøpe det med flere lag) men den fjerde meldingen var en godbit skjønner dere, enda en purring fra Telenor om at jeg bare har 2 kr og 77 øre igjen på mobilen. Mobiler er oppskrytte. I likehet med det mest annet.
Da jeg endelig kom til butikken og skulle finne fram handlelappen mistet jeg den ned i frysedisken mellom torskeblokkene og noe annet nasty, og trass mine hyppige forsøk etter å lirke den ut, måtte jeg gi tapt. Da fikk jeg heller gjøre det jeg alltid gjør; improvisere vilt. Ikke at den handlelisten var så utrolig hi-tech og komplisert, men da har jeg i alle fall en unskyldning for hvorfor jeg kommer hjem med 4 poser stangselleri og den alt for dyre juicen. Så skjedde det noe som bare skjer på film, jeg skulle ta ned mammas elskede dopapir(MED FLERE LAG, FOR GUDS SKYLD) fra øverste hylle, da jeg selvfølgelig valgte akkurat den som holdt hele Mount Everest av flerlagsdopapir på plass. Hele tårnet raste og rullet fritt rundt på gulvet. Jeg latet selvfølgelig som om jeg var både blind og døv, og svarte ikke på butikkedamens mange spørsmål, men bare sprintet til kassen med havnen full av stangselleri og dopapir. Fyren bak kassa brukte hundreårskrigen på å slå inn varene, og et lite øyeblikk var jeg redd for at dopapirdamen skulle ta meg igjen, men jeg klarte å navigere meg ut og forbi en jeg nesten, men egentlig ikke kjente men som jeg likevel burde si hei til, så fort at jeg slapp å si hei, og helt tidsnok til å krasje inn i en dame med barnevogn.
Derfor går jeg aldri i butikken.
Dette bilde er forhøvrig fra Hokksund.. skulle ønske jeg bodde der.
Etter at jeg hadde skreket til henne og kastet et overmodent eple på henne bestemte jeg meg for å skru på mobilen, bare for å være litt kul. Det hjalp veldig på humøret da jeg fant ut at jeg hadde hele 4 uleste meldinger! Så mange venner jeg har! Tenkte jeg fornøyd, mens jeg ventet de ti minuttene det tar før inboksen åpner seg(den sjarmerende mobilen min er fra 1999, yes!) men da jeg endelig kom inn på inboksen kom jeg på at de eneste som sender meg meldinger er Mamma og Elkjøp, og ganske riktig, 2 fra mamma og en fra Elkjøp(mamma ba meg forhøvig om å kjøpe dopapir, og i den andre meldingen ba hun meg om å kjøpe det med flere lag) men den fjerde meldingen var en godbit skjønner dere, enda en purring fra Telenor om at jeg bare har 2 kr og 77 øre igjen på mobilen. Mobiler er oppskrytte. I likehet med det mest annet.
Da jeg endelig kom til butikken og skulle finne fram handlelappen mistet jeg den ned i frysedisken mellom torskeblokkene og noe annet nasty, og trass mine hyppige forsøk etter å lirke den ut, måtte jeg gi tapt. Da fikk jeg heller gjøre det jeg alltid gjør; improvisere vilt. Ikke at den handlelisten var så utrolig hi-tech og komplisert, men da har jeg i alle fall en unskyldning for hvorfor jeg kommer hjem med 4 poser stangselleri og den alt for dyre juicen. Så skjedde det noe som bare skjer på film, jeg skulle ta ned mammas elskede dopapir(MED FLERE LAG, FOR GUDS SKYLD) fra øverste hylle, da jeg selvfølgelig valgte akkurat den som holdt hele Mount Everest av flerlagsdopapir på plass. Hele tårnet raste og rullet fritt rundt på gulvet. Jeg latet selvfølgelig som om jeg var både blind og døv, og svarte ikke på butikkedamens mange spørsmål, men bare sprintet til kassen med havnen full av stangselleri og dopapir. Fyren bak kassa brukte hundreårskrigen på å slå inn varene, og et lite øyeblikk var jeg redd for at dopapirdamen skulle ta meg igjen, men jeg klarte å navigere meg ut og forbi en jeg nesten, men egentlig ikke kjente men som jeg likevel burde si hei til, så fort at jeg slapp å si hei, og helt tidsnok til å krasje inn i en dame med barnevogn.
Derfor går jeg aldri i butikken.
Dette bilde er forhøvrig fra Hokksund.. skulle ønske jeg bodde der.
tirsdag 20. oktober 2009
Også var jeg sliten...
I dag har jeg vært på intens shoppingrunde med Ibsen. Vi skulle endelig få brukt alle pengene vi har samlet inn de siste ukene. Jeg har aldri følt meg så dum i hele mitt liv da vi sto på Standard og skulle betale 800 kr i mynter. lol.
Ja, sa jeg ikke det? Jeg og Ibsen are throwing a party! :D for begge dramaklassene på Nissen, (og her kommer det verste) : På halloween :D Så får de som enda ikke har fått med seg det, så er det fest hos Ibsen :) yesda. Siden det er Halloween så må jeg gjøre noe jeg hater, nemlig å kle meg ut KREATIVT, så etter en milliard frem og tilbaker..
TADA:D
Det var den dyreste innvesteringen i fjær jeg har gjort noen gang :P men absolutt verdt det, bortsett fra at jeg må gå sidelengs gjennom dører.
Ibsen skulle absolutt ha meg med på hver bidige matbutikk på hele Karl Johan, til å være så liten spiser hun som en hest. Så da jeg endelig fikk lov til å ta trikken hjem sovnet jeg momentant på skulderen til en eller annen randomguy.. jaja, livet går.
Ja, sa jeg ikke det? Jeg og Ibsen are throwing a party! :D for begge dramaklassene på Nissen, (og her kommer det verste) : På halloween :D Så får de som enda ikke har fått med seg det, så er det fest hos Ibsen :) yesda. Siden det er Halloween så må jeg gjøre noe jeg hater, nemlig å kle meg ut KREATIVT, så etter en milliard frem og tilbaker..
TADA:D
Det var den dyreste innvesteringen i fjær jeg har gjort noen gang :P men absolutt verdt det, bortsett fra at jeg må gå sidelengs gjennom dører.
Ibsen skulle absolutt ha meg med på hver bidige matbutikk på hele Karl Johan, til å være så liten spiser hun som en hest. Så da jeg endelig fikk lov til å ta trikken hjem sovnet jeg momentant på skulderen til en eller annen randomguy.. jaja, livet går.
torsdag 15. oktober 2009
En kopp med te
Ja, det kunne jeg trenge nå, og jeg liker ikke en gang te! Hvis livet mitt hadde vært Bernlinmuren, så hadde det vært 9. november i dag, og alle andre dager denne uken! På mandag fikk jeg beskjed om at pcen hadde homecoming fra Finland. Jeg trodde selvfølgelig ikke det dugg på dette, er det en ting du ikke kan stole på så er det elkjøps kundesenter. Men da jeg likevel sto "in the back building" med pcen i hånda og Martin over skulderen, begynte jeg å håpe svakt. Jeg bygget faktisk opp en slags tro på elkjøp på veien hjem, men selvfølgelig så er dette nok en regnværshistorie. Da jeg kom hjem og skrudde på pcen var den akkurat som da jeg kjøpte den 3 og et halv år tidligere, en klad januarnatt, det vil si: FULLSTENDIG TOM. Big time empty, mitt livs arbeid. All filmen min, bøkene mine, MUSIKKEN. Jeg er død. Jeg er død. Jeg er død. Jeg var død.. så fant jeg ut at jeg måtte ta en Blair Waldorf(da alle helte yoghurt i håret hennes, og hun bestemte seg for å slå tilbake) FIGHT BACK. Så nå ringer jeg elkjøp to ganger om dagen og kjefter på stakars svenske Simon. Må innrømme at det gir meg håp, om ikke mye, så i alle fall nok til å gå til sak mot elkjøp om de ikke finner tingene mine! Bite me
søndag 11. oktober 2009
Dylan, fjordland og jeg
Hadde aldri trodd jeg skulle si det, men Fjordland rocks my socks...! nammenamm!
Da jeg skjønte at vi ikke hadde noe annet en fjordland i kjøleskapet fikk jeg en liten rykning av panikk. Pappa foreslo at jeg kunne vasse ut i regnet i skinnstøvlettene mine og kjøpe pølser på bunnpris, men det hadde jeg hverken spesielt lyst eller tid til. Skal nemlig snart løpe ned til bussholdeplassen for å komme meg til mørkekjøring.. uææ -- MEN i går fant jeg ut at Julie skulle på samme mørkekjøring som meg, så da slipper jeg å slite meg gjennom kulden sammen med et titalls knuckleheads.. YEAH.. Bob Dylan's All the tired horses surrer i bakgrunnen og livet er piano.
Da jeg skjønte at vi ikke hadde noe annet en fjordland i kjøleskapet fikk jeg en liten rykning av panikk. Pappa foreslo at jeg kunne vasse ut i regnet i skinnstøvlettene mine og kjøpe pølser på bunnpris, men det hadde jeg hverken spesielt lyst eller tid til. Skal nemlig snart løpe ned til bussholdeplassen for å komme meg til mørkekjøring.. uææ -- MEN i går fant jeg ut at Julie skulle på samme mørkekjøring som meg, så da slipper jeg å slite meg gjennom kulden sammen med et titalls knuckleheads.. YEAH.. Bob Dylan's All the tired horses surrer i bakgrunnen og livet er piano.
torsdag 8. oktober 2009
Oh Canada...
I dag har jeg lært meg nasjonalsangen til Canada. DET burde jeg ikke ha gjort for det er rene listepoppen, klistrer seg til hodet ditt som en ku med læretyggis på magen(for å være litt Tennessee)
Jeg tror egentlig at jeg skulle ha kommet fra sørstatene jeg;) På 70tallet! Yes.. det hadde nok vært mer meningsfylt enn å sitte her og slå ihjel tiden med å hoste på broren min.
I dag fløt jeg bare litt fram og tilbake, er blitt veldig romantisk og knisete, uff og huff, som de sier på sex og singelliv; "You're turnin' into one of those women we used to hate". - Spesielt etter at jeg så DETTE bildet:
Da begynte jeg å synge den kanadiske nasjonalsangen veeeldig høyt, den er ganske fin..
Jeg tror egentlig at jeg skulle ha kommet fra sørstatene jeg;) På 70tallet! Yes.. det hadde nok vært mer meningsfylt enn å sitte her og slå ihjel tiden med å hoste på broren min.
I dag fløt jeg bare litt fram og tilbake, er blitt veldig romantisk og knisete, uff og huff, som de sier på sex og singelliv; "You're turnin' into one of those women we used to hate". - Spesielt etter at jeg så DETTE bildet:
Da begynte jeg å synge den kanadiske nasjonalsangen veeeldig høyt, den er ganske fin..
tirsdag 6. oktober 2009
Vegetarkjøttdeig
trenger jeg å si noe mer? Da jeg fant dette produktet i fryseren skjønte jeg at menneskeheten hadde nådd grensen for galskap. Steinaldermenneskene ville vært flaue over oss.
Jeg er syk, derfor har jeg startet en ny lek. Den går ut på at jeg forteller meg selv at jeg har koldbrann i høyrefoten og at jeg skal amputere den på torsdag, at pcen min ikke kommer tilbake fra finland fordi en finsk elkjøp dud sprengte den i lufta, at jeg må leve på kapers en hel måned og at jeg kommer til å få 2 på engelskprøven. Etter at jeg har overbevist meg selv om dette et par timer, så mye at jeg faktisk er nær ved å gråte(spesielt over det med foten) så hopper mitt egentlig jeg frem og sier "meeen hallooo? Sånn er det jo faktisk ikke! Ingenting av dette har skjedd, og du har bare halsbetennelse og kan ikke synge 1. sopran i dramakoret!"
Da blir jeg som regel så lettet at jeg går rundt og smiler resten av dagen. Dette funker faktisk overraskende bra, anbefales. Man må selvfølgelig være relativt god til å lyve(a) men kanskje enda bedre til å tro på seg selv.. yes
Nå er jeg akkurat ferdig med denne fine leken, og er derfor i så godt humør at jeg tenkte jeg skulle blogge litt("Jeg tenkte jeg skulle blogge litt.." æssskj, jeg hater egentlig mennesker som sier sånne ting, kom jeg på) UANSETT - så har jeg gjort ferdig norskinnleveringen min, som skal leveres om 3 uker. Det er det eneste jeg har å gjøre ellers så er skolen bare rene sirkuset. Kjeder meg kjeder meg kjeder meg!
Nå skal jeg gå å kaste den vegetarkjøttdeigen før mamma finner ut at vi skal ha den til middag.
Jeg er syk, derfor har jeg startet en ny lek. Den går ut på at jeg forteller meg selv at jeg har koldbrann i høyrefoten og at jeg skal amputere den på torsdag, at pcen min ikke kommer tilbake fra finland fordi en finsk elkjøp dud sprengte den i lufta, at jeg må leve på kapers en hel måned og at jeg kommer til å få 2 på engelskprøven. Etter at jeg har overbevist meg selv om dette et par timer, så mye at jeg faktisk er nær ved å gråte(spesielt over det med foten) så hopper mitt egentlig jeg frem og sier "meeen hallooo? Sånn er det jo faktisk ikke! Ingenting av dette har skjedd, og du har bare halsbetennelse og kan ikke synge 1. sopran i dramakoret!"
Da blir jeg som regel så lettet at jeg går rundt og smiler resten av dagen. Dette funker faktisk overraskende bra, anbefales. Man må selvfølgelig være relativt god til å lyve(a) men kanskje enda bedre til å tro på seg selv.. yes
Nå er jeg akkurat ferdig med denne fine leken, og er derfor i så godt humør at jeg tenkte jeg skulle blogge litt("Jeg tenkte jeg skulle blogge litt.." æssskj, jeg hater egentlig mennesker som sier sånne ting, kom jeg på) UANSETT - så har jeg gjort ferdig norskinnleveringen min, som skal leveres om 3 uker. Det er det eneste jeg har å gjøre ellers så er skolen bare rene sirkuset. Kjeder meg kjeder meg kjeder meg!
Nå skal jeg gå å kaste den vegetarkjøttdeigen før mamma finner ut at vi skal ha den til middag.
mandag 5. oktober 2009
Du må ikke sove!
Du må ikke sove!
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!
Arnulf Øverland
Den røde fane, 1937
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!
Arnulf Øverland
Den røde fane, 1937
søndag 4. oktober 2009
Trafikk-helvete
Nå har jeg blitt syk. Takket være den j***** kjøreskolen. Jada, jeg tenkte at jeg skulle være litt voksen og melde meg på trafikalt grunnkurs. Da jeg omsider kom fram dit på fredag kveld hadde jeg rotet rundt på Frogner i tre kvarter, det var det vanskeligste stedet å finne i hele verden(jeg lover)
Stedet hadde et av de sjarmerende 4 meters høye og brede glassreutene sånn at hvem som helst kunne se inn pluss en dør med smekklås, som hverken gikk ann å åpne eller lukke(derfor syk) Det var så sinnsykt kaldt, jeg var sikker på at jeg skulle dø, og det var før vi måtte ut og løpe rundt med refleksvester og varsel-skilt.
Men nå er det i alle fall gjort! Samvittigheten min er nå herved 10 kilo lettere og lommeboken min 3000 kr tommere... Ohyes, jeg finansierer mitt eget sertifikat, take that rich kids.
Nå har jeg skrudd opp termostaten på 25 grader, noe jeg egentlig ikke får lov til, så hyyysj... nå skal jeg sove.
Stedet hadde et av de sjarmerende 4 meters høye og brede glassreutene sånn at hvem som helst kunne se inn pluss en dør med smekklås, som hverken gikk ann å åpne eller lukke(derfor syk) Det var så sinnsykt kaldt, jeg var sikker på at jeg skulle dø, og det var før vi måtte ut og løpe rundt med refleksvester og varsel-skilt.
Men nå er det i alle fall gjort! Samvittigheten min er nå herved 10 kilo lettere og lommeboken min 3000 kr tommere... Ohyes, jeg finansierer mitt eget sertifikat, take that rich kids.
Nå har jeg skrudd opp termostaten på 25 grader, noe jeg egentlig ikke får lov til, så hyyysj... nå skal jeg sove.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
