I dag var i går i morgen

I dag våknet jeg av at jeg drømte at Kristin og jeg snublet i en trapp også sa hun at hun skulle gifte seg med Edvard i klassen min. Da ble jeg så forskrekket at jeg knuste sengebords-lampen min. Nei, nå løy jeg, for jeg har ikke sengebord,eller noen lampe på det, for den saks skyld(er det noen som har det??) Det jeg derimot knuste var pæren på den fine rosa lampen min som henger rett under Led-Zepp plakaten min. Da ble jeg selvfølgelig så rasende at jeg rev ned plakaten. Enkelt og greit.

For å oppsumere gårsdagen har jeg valgt å bruke et veldig fint verb. Å spise. Jeg rullet meg hjem fra Karens eventyrhus. Nei, der løy jeg igjen. Mamma var så bekymret for at Karen bodde ved siden av gatekjøkkenet overfor CC-vest hvor det jobber mennesker som ikke snakker NORSK at hun bestemte seg for å hente meg.
Uansett var det en koslig aften med mine gamle Øraker-chicks, og jeg hadde til og med skrevet ET KORT til Karen. Jeg skriver aldri kort, kanskje fordi når jeg får kort selv så har jeg ingen steder å ha dem, også tenker jeg "æsj, jeg bare kaster det" med da får jeg så dårlig samvittighet at jeg må ta vare på det likevel, også tar det opp masse unødig plass og alle blir sinte på meg. DESSUTEN redder det jo ikke akkurat regnskogen. Jeg unner ingen den sjebnen. Eller tydeligvis JO, men Karen er 2 vanskelige ord som jeg ikke er: Organisert og fornuftig(hun kan jo sende det inn til resirkulering eller noe)

Når Kristin kommer hjem fra hundefest i Lillestrøm skal jeg straks på sammenkomst hos henne. Eller først må jeg la mamma kristisere engelsk-essayet mitt etter at jeg tross alt bare fikk 5er på det(no mercy) og en ting til, som jeg ikke må glemme!
Jeg hater at jeg er velsignet med jeg-kan-gjøre-alt-du-ber-meg-om-syndromet. Da TEEN-læreren min spurte om noen hadde et 2 meter bredt svart laken hjemme, satte jeg meg først på hånden min, men siden jeg tross alt har Nada sjokolada vilestyrke føk den opp etter 2 sekunder. Så nå skal jeg sitte hjemme og finne ut av symaskinen(siden jeg itillegg løy på meg at jeg var utrolig flink til å sy) og sy dette svarte-lakenet sammen med et hvitt slik at vi kan skape en illusjon om at det snør under juleforestillingen. Herregud hvorfor lever jeg.