Da jeg skjønte at vi ikke hadde noe annet en fjordland i kjøleskapet fikk jeg en liten rykning av panikk. Pappa foreslo at jeg kunne vasse ut i regnet i skinnstøvlettene mine og kjøpe pølser på bunnpris, men det hadde jeg hverken spesielt lyst eller tid til. Skal nemlig snart løpe ned til bussholdeplassen for å komme meg til mørkekjøring.. uææ -- MEN i går fant jeg ut at Julie skulle på samme mørkekjøring som meg, så da slipper jeg å slite meg gjennom kulden sammen med et titalls knuckleheads.. YEAH.. Bob Dylan's All the tired horses surrer i bakgrunnen og livet er piano.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar